Våre metoder


  • Landanalyser
  • Insolvensanalyse

Vurderingen av den generelle risikoen for et land er en kombinasjon av landets kredittverdi og landets risikonivå.

 
Landets kredittverdi måler økonomisk ubalanse, kvaliteten på næringsklimaet og sannsynligheten for politisk uro. Det måles på en sekstrinns skala som går fra AA til D, hvor AA det høyeste nivået og D er det laveste. Landets kredittverdi er en kombinasjon av tre verdier:

  • Den makroøkonomiske vurderingen (ME) er basert på en analyse av økonomiens struktur, budsjettmessig og pengepolitisk gjeld, handelsbalansen, stabiliteten i banksektoren og andre faktorer. 
     
  • Vurderingen av næringslivsstrukturen (SBE) måler hvordan regulatoriske og juridiske rammer oppfattes, korrupsjonskontroll og hvor lett det er å drive forretninger.
     
  • Den politiske vurderingen (P) er basert på analyse av mekanismene for maktoverføring, maktkonsentrasjon, hvor effektive politiske beslutninger er, institusjoners uavhengighet, sosial utjevning og internasjonale relasjoner.

Landets kredittverdi kombineres så med to kortsiktige varselindikatorer for å produsere landets risikonivå (CRL). Landets risikonivå måles på en skala fra 1 til 4, hvor 1 er høyeste nivå og 4 er laveste. Nivåene er også merket som lav, medium, sensitive og høy på risikokartet. De to kortsiktige indikatorene er:

  • Finansiell flyt-indikatoren (FFI), et mål på kortsiktige finansieringsrisikoer for en økonomi, som kan påvirke betaling av fordringer mellom bedrifter; og
     
  • Syklisk risiko-indikatoren (CRI) som måler kortsiktige forstyrrelser i etterspørselen.  Våre makroøkonomiske utsikter og utsikter for solvens er inkludert i denne indikatoren.

 


Disse fem risikodimensjonene utgjør til sammen en førsteklasses risikovurderingsmetode fra Euler Hermes. Metoden vurderer risikoen for at fordringer ikke betales i et gitt land, en nødvendig del av beslutningsprosessen hos våre kunder.

​​​​​

Euler Hermes overvåker insolvensnivåer i næringslivet i over 30 land

 
Begrepet insolvens varierer fra land til land, noe som gjør det vanskelig å sammenligne forhold på tvers av landegrenser.
 
Det er mange forskjeller mellom land. For det første er ikke offisielle insolvensprosedyrer like viktige i alle land. I noen land er det mer vanlig med mer uoffisielle ordninger (for eksempel i Spania og Italia), noe som gjør tallene for insolvens relativt lave. Dette kan føre til at insolvens i næringslivet blir undervurdert. For det andre inkluderer noen land individuelle entreprenører i tallene for næringslivsinsolvens, mens andre inkluderer disse i tallene for personlige konkurser (for eksempel USA) uten skille mellom personlige konkurser og konkurser for enkeltpersonforetak. I de sistnevnte tilfellene er antallet næringslivsinsolvenser betydelig undervurdert.
  
 
 

For å håndtere ikke sammenlignbare nasjonale statistikker og forhold har vi laget våre egne landindekser og vår unike Global Insolvency Index  
 

Når vi har standardisert insolvenstall slik at de er sammenlignbare, kalkulerer vi en insolvensindeks, basert på 2000=100. Dette måler endringen in insolvenser over tid heller enn faktisk antall, og utgjør en kritisk indikator for mulige brå økninger i risikoen for manglende betaling i et gitt land.
 
Vi regner også ut en global insolvensindeks (GII). Dette er den vektede summen av de nasjonale indeksene. Hvert land er vektet i henhold til sin andel av sammenlagt BNP (etter gjeldene valutakurser) for landene som er inkludert i vår analyse. Denne Euler Hermes-indikatoren gir oss en meget god metode for overvåking av den globale realøkonomien.